Det har vært ustabilt vårvær i det siste, med snø og tøvær omhverandre. Denne helgen er det grått og vått, noe som forsåvidt er greit arbeidsvær, hadde det ikke vært for at jeg ikke er spesielt pigg for tiden, med en forkjølelse som aldri gir seg. Så har da også Willia blitt skikkelig forkjølet og febervarm. Allikevel, mens Marianne passer på vårt snørrete avkom, så leker jeg handyman, om enn noe slapp i kantene. Forrige helg ble det mye jobbing nede i verkstedet, og endelig, denne helgen er det ferdig. Siste innspurten med sortering av skruer var tung, men jeg kom endelig i mål og kunne løpe videre til neste oppgave.
Jeg mannet meg endelig opp og kjørte en tur på Isi avfallsanlegg med den tunge og fulle tilhengeren vår.Noe tidligere har jeg egentlig ikke kunnet gjort det på grunn av blank stålis i oppkjørselen. Lastet med hagavfall kunne jeg heldigvis, om enn noe uglesett, tråkle meg forbi den lange køen inn til avfallssorteringen på Isi. Tungpustet fikk jeg måkt av lasset før jeg hastet hjem igjen.
Willias rom, samt soverommet vårt, fikk forrige helg rullgardiner (uten løst snøre vel og merke). Willia fikk også en fin blomsterlampe fra IKEA over senga. I dag har vi hengt opp bildet hennes og noen fine hyller.
Etter lunsj reiste jeg til Maxbo for å handle noen materialer til det store skapet nede i kjelleren, samt en plate som skal brukes som klatrevegg på Willias rom. Slikt tar tid, og med to store plater på biltaket – en kryssfiner til klatreveggen og en mdf til skaphyllene – gikk det sakte på E18. Heldigvis kunne jeg etter heftig snøsmelting den siste tiden kjøre Opelen ned i gården så jeg slapp å bære så langt. For å kunne kappe til platene så jeg meg nødt til å kjøpe en håndsirkelsag. Den kan komme godt med når kjøkkenet skal modifiseres også. For det er kjøkken vi tegner for tiden. Hele tiden, i alle mulige varianter. Vi har vært hos Invita, HTH, Kvik, IKEA og Elen møbelstudio, men vi har ikke helt bestemt oss ennå for hva slags løsning vi skal ha.
Ellers denne uken har jeg beskåret frukttrærne i hagen. Jeg er ferdig med fem stykker og har tre igjen. Omstendelig, men hyggelig jobb, man kan stå i sine egne tanker eller vagle seg fryktløst oppe i trærne. Man kan også skremme naboen litt, noe som absolutt ikke er å forakte.