Dette var synet som møtte oss søndag morgen. Noen hadde etter at avisen var kommet sparket ned postkassestativet vårt, samt søppelkassene. En aggressiv og småfull person hjem fra nachspiel? Takk skal du uansett ha jævla idiot!
Første runde med puss er lagt på den ene siden av pipen.
Første runde med puss er lagt på den andre siden av pipen.
Siste finpuss på den ene siden av pipen.
Siste finpuss på den andre siden av pipen.
Brannmuren er også pusset.
Muren er sparklet og maling påføres.
Første malingslag påført.
Flekksparkling er foretatt og skifer legges ut for tilpassing.
Skiferen er kappet til og lagt ut.
Skiferen er limt.
Klar til fuging.
For første gang i mitt liv har jeg pusset med murmørtel. Jeg måtte legge på litt på deler av pipen der jeg har fylt inn med siporex, og lett var det ikke! Spesielt ikke med såpass grov mørtel. Neste runde blir med pussemørtel, og da tror jeg at jeg ringer fatter. Sparkel er liksom mer min greie. Men, jeg håper da i alle fall at mørtelen henger der i morgen tidlig og at den ikke er hul.
Kvelden i dag har vært passelig hektisk. Først reiste vi avgårde og kjøpte to lenestoler som skal stå foran ovnen i stua. Stolene er av skinn og laget av Halo med navnet Rocket Chair. De er veldig lave, ser bra ut og er utrolig gode å sitte i. Stolene ble kjøpt på Living.
Etterpå fikk jeg klippet plenen som trenge en runde før vi får folk hit til Willias fødselsdag på søndag, dagen før dagen.
Etter middag murte jeg resten av brannmuren ferdig og klinte på et tynt lag med flislim utenpå for å få bedre feste for murpussen.
To ting skulle gjøres denne kvelden. For det første skulle det gamle røykhullet tettes med teglstein, og for det andre skulle gulvet som skal danne grunnlaget for skiferhellene støpes. Min far og mor kom innover for å hjelpe, og de var til god hjelp. Vi var ganske raske på å få murt igjen røykhullet, og gikk deretter for den litt større oppgaven med å støpe gulv.
Etter mange Maxbo-turer og en del vurderinger gikk jeg for en avrettingsmasse som heter Hey’di Fiberplan +Plus som man kan bygge i opptil 8 cm og som er hurtigtørkende. Vi la plastikk under for å forhindre at støpen forsvinner i bjelkelaget eller setter seg i det bevegelige underlaget og dermed flyter fritt på toppen, også uanvhengig av pipa. Dermed vil det forhåpentligvis ikke sprekke ved bevegelser i bjelkelaget. Jeg blandet, mens min far smørte utover. Av stor viktighet var det at vi hadde passelig avstand i høyden opp til parketten, dvs. nok til at jeg får plass til 12 mm tykk Oppdal skifer, pluss flislim, slik at det hele tilslutt flukter. Derfor teipet vi en nøye høvlet plankebit på 22 mm høyde til rettholdten som vi brukte for å sjekke at høyden var perfekt. Det hele gikk smertefritt for seg. Jeg hadde 8 sekker liggende, vi brukte 5. Massen var lett å jobbe med og fløt godt utover så sant man ga den et lite puff. Deilig å være ferdig med den delen av jobben!
Kutting av lister slik at brannmuren og pipa går i ett med taket. Oppsett av rettholdt. Flikking på murstein. Nedlegging av grunnsteinen i siporex, justert i vater og 5 mm fra sponplatevegg, fordi treverk ikke er et dødt materiale. Muren festes bare inntil pipa (som ikke beveger seg) og i taket.
Grunnsteinen får hvile seg et par dager før resten av muren bygges. Tilpassing av steinen først med håndsag. Deretter liming med flislim.
Brannmuren festes i taket med et vinkeljern. Vinkeljernet som er festet i veggen er kun til støtte under tørkeprosessen og fjernes før siste stein legges.
Før jeg endelig kan begynne å tett bekledningen på selve pipa med siporex. Røykrørshullet må mures igjen med teglstein fordi det er selve pipeløpet.
Jeg smører noe flislim også utenpå siporexen slik at murpussen skal få bedre feste, i alle fall der jeg må fylle ut et par cm med murpuss. Nå er det klart for støping av gulv.
Noen dager i uken og deler av helgen gikk med til starten på gjenoppbyggingen av ildstedet vårt, dvs. isolering av vegg, nye plater på vegg og sparkling, nytt undergulv på gulvet som forberedelse til støping, og ikke minst renskjæring av parkettkanten. Det siste hjalp min far meg med, hvor vi først freste et rett spor for å rette det hele av, før jeg skar meg gjennom med en vibrerende fintannet sag. Det tok tid, men ble fint, og ikke minst vinkelrett på parkettretningen.
Vi har bestilt to nye vedovner av merket Contura; 510 til stua og den litt mindre 810 til kjellerstua. I kjellerstua er saken grei, der har det til nå ikke vært vedovn installert, så der er det bare å få den montert. I stua derimot er det verre, der har det til nå stått en stor peis. Helgen gikk med til å kvitte seg med den. Det ble noen overraskelser, og spesielt ubehagelig var det å finne en del asbest der, både myke og harde plater. Jeg sendte Willia og Marianne til Kongsberg, iførte med foreskrevet verneutstyr og gjøv på. Det hele tok halvannen dag å gjøre. Nå er tilhengeren helt full av murstein og annet rask, og alle gulv er vasket godt. Asbest er skummelt. Nå kommer gjenoppbyggingsjobben.
Lite annet enn hagearbeid er gjort i sommer, men det er jo også evig nok når det går sju dager regn på hver solskinnsdag og gresset vokser nesten like fort som ugresset. Willia og jeg er hver dag ute for å plukke opp og kaste nedfallsfrukt, for trærne bugner med epler, plommer og pærer. Bortsett fra tre nummer 2 (eple) og nummer 5 (plomme) fra høyre på den sørvendte delen av hagen som i år ikke bærer frukt, så er det et godt år ser det ut til. Jeg har fjernet en del ville vekster fra nedgangen til kjelleren fordi det vokste over styr. Det ble langt ryddigere. Willia hjalp til. Vi har også dekket til vedhaugen med en presenning, og drept mange, mange iberiasnegler.
Etter graving, påfylling av sand, vatring og støping, og deretter gjenfylling av hull og bortkjøring av overskuddsmasse var endelig lekestativet til Willia Konstanse ferdig. Og det ble en suksess! Første sklieturen i regnvær og regnbukse sendte den lille kroppen en meter bortover plenen, men hun lar seg ikke skremme så lett. Her blir det mange timer med moro, mens vi voksne etterhvert kan sløve i solveggen. Vinn-vinn!