Måned: mars 2011

Tittelen er ikke tilfeldig. Den er hentet fra Thomas Bernhards oppgjør med Wiens kulturelite, med åndelig snobberi, kvasikunst og østerriksk provinsialitet i boken med samme navn. Her henspiller tittelen på to ting; at familien Wahlstrøm Kaasin forrige helg med stort utbytte tross tidlige kvelder besøkte det tysktalende europas kulturelle hovedstad Wien, samt at grantreet i Åskroken 49 denne helgen endelig falt.

Lørdag, etter at jeg hadde satt opp to lenge etterlengtede 1200 watts panelovner (varmelister fra Adax) i stua og montert et benkeskap fra IKEA, kom min mor og far, samt min bror Terje og hans sønn Even. Min far og bror hjalp meg med å hugge ned grantreet som har fått vokse seg stort på 35 år utenfor huset vårt. Det første vi gjorde var at min far sikret meg opp til toppen av treet slik at jeg kunne fjerne en del flere kvister. Deretter skar jeg for hånd ned den ene av de to toppene, og med hjelp fra et tau med Terje i andre enden så falt toppen fint i bakken. Vi gjentok deretter prosedyren med den andre toppen. Dermed var det bare stammen som sto igjen og vi kunne sage det hele ned i ett stykke. Terje saget med motorsag mens jeg holdt i tauet som sammen med sagskåret skulle passe på at stammen traff der den skulle. Etter kort tid deiset det i bakken til stor lettelse. Dermed var det å kappe det opp i 30 cm lange kubber og kaste resterende av rusk og grener i tilhengeren som ble god og full.

Min far hjalp meg deretter nede i verkstedet med å montere utforinger i døra, samt å liste rundt den. Deretter monterte vi benkeskap og benkeplate (kjøkkenelementer fra IKEA), før vi påbegynte å montere opp et hyllesystem (hyllesystemet Broder fra IKEA). Dette fullførte jeg først på søndag. Da fikk jeg også listet ferdig langs gulvet, montert ferdig hyllene, boret ut til og satt opp lufting fra verkstedet ut i gangen og malt utforingene og listene rundt døra. Tilslutt flyttet jeg inn en del verktøy og malingsspann. En begivenhetsrik helg, og tusen takk nok en gang for all hjelp.

Etter en uke med arbeid og atter arbeid, ja, da snakker jeg om arbeid man får betalt for, og lite annet på-huset-arbeid, som Heidegger kanskje ville sagt, så var det godt med helg og muligheten til å få gjort litt hjemme. Sola stekte fra skyfri himmel både lørdag og søndag, kollenbrølet fra ski-VM var nesten hørbart her nede, og vi hadde våre første kopper med kaffe utenfor på trappa; det som har vært mitt mål når det gjelder eget hjem så langt tilbake jeg kan huske. Endelig er jeg her; endelig er vi her, den lille familien Wahlstrøm Kaasin, med eget hus, egen hage, egen garasje og egen postkasse!

Det ble ryddet i helgen; esker ble flatpakket og buntet fem og fem, og ble, sammen med overflødig møblement, båret ut i garasjen. Bøker ble pakket ut og puttet i bokhyller, klær ble vasket, det ble rengjort. Jeg fikk listet nede i verkstedet, og jeg fikk malt gulvet med to strøk (dog, det andre ble malt på mandag) gulvmaling av typen Trestjerner gulvmaling med fargekoden S4000-N, og jeg fikk kjørt avgårde tre tilhengere med avfall til Isi, hvorav to av dem var hageavfall fra grantreet vi kuttet grenene av forrige helg. Nå ligger de ribbede grenene sammen med veden jeg hentet på Juterudåsen i fjor høst og venter på oppkutting. Det ble faktisk en hel del ved.

Mandagen opprant med en syk Willia, en gryende syk pappa, og hjemmebesøk av feiervesenet. Den hyggelige mannen kunne fortelle oss at om vi skulle sette opp ildsted nede i kjellerstua så skulle vi koble oss på det samme pipeløpet som både parafinfyren og peisen er på fra før. Ellers bør vi sette opp flere optiske brannvarslere, noe vi vet vi skal gjøre, og få sjekket parafinovnen av en fagmann fordi den bråker litt mer enn den bør.