Lørdag kjøpte vi lekestativ til Willia på tilbud på Maxbo. To husker og sklie i trykkimpregnert rundstokk. Før vi kunne bringe hjem vidunderet måtte vi selvsagt tømme tilhengeren for kvist, men etter en kjapp tur på Isi avfallsanlegg kom vi oss til Maxbo og fikk lastet ombord haugen med stokk. Montering lot jeg være til søndag, og formiddagen gikk med til det, inniblant lek med Willia. Sikkerhetsforskriftene som hefter ved lekestativet fordrer 60 cm x 60 cm x 32 cm hull i bakken fylt med sement per ben, ergo betydde det en veritabel gravejobb med 6 ben. Så da var det bare å starte. Willia hjalp til, men vi ble ikke ferdige, så det blir nok litt kveldsjobbing denne uken også. Tilslutt kronet vi dagen med å henge opp noen bilder, både i stua og i den uferdige gangen. Vi trenger mer veggpynt. Noen som har tips til fremadstormende, uoppdagede og billige kunstnere? Forresten er bildet i stua laget av Mariannes flinke venninne Kari Anne Marstein (spagaten.com).
2 svar til “Grøftegraveren”
Gratulerer med ferdig kjøkken! Jammen har du stått på, Helge! Stakkars deg – så ble det merarbeid med lekestativet som besta i Beisfjord også masa om! Håper dere får «tatt dere litt igjen» i slutten av uka! Store gode klemma til «altmuligmannen»!!
Takk Ellinor! Neida, det er ingenting som gjør seg selv… Men gleder meg til å se Willias frydefulle ansikt når hun kan huske (desse) og skli i egen hage 🙂