Livet i Åskroken 49

Åpningen inn mot spisestuen fra kjøkkenet har nå fått kantjern, og det hele er behørig grunnet med heftgrunn, også sponplateveggene. Nå står sparkling for tur.

Vi har god fremdrift på kjøkkenet. Elektriker har vært her og lagt opp nye punkter, og jeg har kuttet ned veggen inn mot stua, og lyset flommer inn, herlig. Min far hjalp meg med å sette opp nye stendere og spikerslag til åpningen, og jeg satte opp en del nye spikerslag for at kjøkkenskapene skal være godt festet. Jeg har isolert veggene, noe de ikke var før, og jeg har lagt på nye sponplater. Litt kronglete med å klare å treffe de elektriske punktene med 120 cm brede plater alene, men det gikk helt supert. Litt tusj eller kritt på punktlokkene, lett press fra platen, og vips, så er det runde merker man kan borre ut fra. Tilslutt fikk jeg lagt på hjørnelister av metall rundt åpningen slik at hjørnene tåler en trøkk. I tillegg har jeg selvsagt sammen med min kjære bror handlet nesten hele kjøkkenet på IKEA, og fått skrudd sammen fem skap.

Uansett hva en kreativ interiørarkitekt forteller deg; distribuert kjøkken – dvs. kjøkken fordelt over flere rom uten et eget kjøkkenrom – er ikke å foretrekke! Med kjøkkenbenken i gangen og i skjenken på stua, kjøleskapet i kjellernedgangen, spiseplassen i stua og utenfor, samt koke- og stekeanordning utenfor, så er hvert måltid et reneste maraton; vi sliter maks. Tatt i betraktning at vi i tillegg er syke vi voksne, Marianne faktisk veldig syk med høy feber og luftveisinfeksjon, så er det tungt å få i seg noe å spise.

Allikevel klarer jeg å få gjort litt. Jeg har fått tatt ut døren inn mot stua og sparklet litt på kjøkkenet, både tak, gulv og vegger, og fått tettet igjen hullet etter avtrekket i taket. Dette skal flyttes noen meter. Senere skal jeg helsparkle taket, pusse tak, vegger og gulv, før jeg legger på strie på de to veggene som står igjen.

Utenfor har jeg også fått gjort litt. Plattingen hvor veden ble kappet opp og kløyvd er ryddet opp i, og hagen ser veldig bra ut. I tillegg har jeg tatt opp en del rynning ved nedkjørselen, det meste i sinne etter at jeg klarte å lage en 6 cm lang flenge som punkterte venstre fordekk på X-Trailen. Dette førte igjen til at jeg måtte bytte til sommerdekk på den bilen, og da tok jeg likesågodt den andre bilen også. Med dekkvask og rydding, så ble jo det også et halvsdagsverk.

En fantastisk helg er over. Hjelpen fra bestemor og bestefar fra Beisfjord har vært helt uvurderlig, vi har fått gjort fantastisk mye både inne og ute. Det meste av veden er kappet opp, kløyvd og lagt i sekk, og per nå så er det 80 sekker ved! Utemøblene er oljet, madrasstrekk er sydd, rynning og annet hageavfall er båret opp i tilhengeren som har hatt tre turer til Isi avfallsanlegg. Siste gangen med avfall fra rivingen av kjøkkenet som også er gjort. Nå står det klart for det neste skrittet, som er skraping av gulv og pussing av de veggene som står igjen, samt taket. Det var et par spennende timer søndag kveld da jeg ikke klarte å få tettet rørene til blandebatteriet på kjøkkenet – de gamle koblingene ble ødelagt under demonteringen. Heldigvis fant jeg to gamle tiører som jeg klarte å stoppe vannet med. Takk til gamle Kong Olav V!

I tillegg til at hagen er raket og trærne trimmet, så har vi funnet gamle heller der som var dekket av et tykt lag torv. Med litt riving og sliting så kom de gamle hellene til heder og verdighet igjen. Dessverre har ennå ikke skadedyrmannen vært her, så vi har fortsatt et maurproblem.

Og til slutt, vi har bestilt kjøkkengulv: White Dove vinylfliser fra Polyflor, det skal bli hvitt retrogulv på kjøkkenet!

For en vidunderlig helg! Sommevær både lørdag og søndag gjorde oss våryre, og vi holdt oss for det meste utendørs. En økt hver morgen nede i skapet gjorde at jeg er ferdig der i denne omgangen. Nå ligger hyllene på plass og veggene er stivet av. Det gjenstår å sette opp de siste to spikerslagene, samt noen utforinger, før isolasjon, gips og den vanlige maledrillen. Men det blir senere, etter et kjøkkenet er fikset.

Lørdag morgen klokken 0900 – etter økten nede i skapet – var jeg på plass i IKEAs kjøkkenavdeling og fikk satt opp bestillingen av vårt nye kjøkken. De har frem til 30. april et tilbud hvor man får 1.000 kr i gavekort for hver 10.000 kr man bruker på kjøkken, og siden jeg valgte å plukke kjøkkenet selv – noe som gir en enorm fleksibilitet i forhold til å bestille og måtte vente 2 eller 3 uker – så måtte den stakkars IKEA-medarbeideren dele opp plukklisten i fire lister slik at jeg ikke må plukke og frakte alt i en smell og allikevel få gavekort. Super sørvis!

Tidligere i uken kom min mor og far innom og gav oss en splitter ny Stihl motorsag i den riktige fargen, oransje. Det var veldig flott, for nå kan vi nemlig få kappet opp alle kubbene vi har liggende til ved. Dermed måtte jeg få bygget en platting å ha veden på, fordi vi verken kan eller vil ha den inntil husveggen, på grunn av maurplagen.

Vi er faktisk plaget av maur, og har en svært hyggelig skadedyr-mann på saken. Han har vært innom her et par ganger og kunne heldigvis konstantere at maurene som kravler nede ved kjellermuren ikke er stokkmaur – som spiser trehus – men den alminnelige og forsåvidt ufarlige skogsmauren. I helgen så vi virkelig hvor mye det er av den, den har en svær tue under hellene våre på forsiden av huset, og det formelig krydde der nede, så vår skadedyrmann kommer snart tilbake, og da med sprøyta klar.

Etter å ha brukt uken og lørdag også til å kappe rynning og trær i skråningen opp mot veien på baksiden av huset, samt ferdigklipping av frukttrærne, så måtte jeg søndag rydde plassen for grener og rask slik at jeg fikk satt igang med å bygge en platting. Jeg hentet tidligere i uken fire paller i barnehagen hvor Willia går, og tanken var å benytte disse. Det viste seg tilslutt ikke å holde stikk. For i prosessen med å sette opp et fundament for disse pallene, så ble det til – fordi bakken hellet så mye – at jeg bygde en platting jeg kunne legge planker på uten å benytte pallene. Faktisk skilte det en halvmeter i høyde mellom bakre og fremre forankring, så det ble et solid reisverk, og det tok dagen, men ble tilslutt supert. Innimellom fikk vi besøk av Magnus, Kirsti, Sarah og Lucas, noe som var veldig hyggelig. De har selv kjøpt hus på Rykkin, og venter i spenning på å overta i august.

Marianne har jobbet som en helt hele helgen med å vaske rundt huset, samt uteplattingen inkludert utemøblene. Nyinnkjøpt hageslange fra det nyåpnede JULA (mannshimmel langt bedre enn Claes Ohlson) på Hamangskogen, gjorde susen der etter skrubbing, og lørdag kunne vi åpne grillsesongen. Ellers har Marianne passet Willia for det meste, og det er en heltidsjobb for seg, men Willia leker mer og mer alene ute nå, og det er utrolig fint å se henne grave i grusen for seg selv, helt oppslukt. Hun er blitt bedre på å gå i terrenget også, men det blir noen sutrerunder i ny og ne når hun står fast. Men det er selvfølgelig deilig for henne å ha så stor plass å bevege seg på.

Dagen i dag har jeg for det meste brukt, innimellom snyting av nesa, i det store skapet mellom soverommene i kjelleren. Skapet er tiltenkt soveposer og annet turutstyr, men er nå på innsiden bare et reisverk, og et noe dårlig og spinkelt sådan. I tillegg har den ene stenderen i døråpningen slått seg, slik at veggen er skjev. Og det kan jo ikke forekomme i vårt hus. Derfor har jeg vridd hodet lenge for å finne ut hvordan jeg skulle løse dette.

Først trodde jeg at jeg kunne sette opp en tverrbjelke som kunne presse ut skjevheten, men da trykket jeg bare veggen ut på andre siden. Derfor kom jeg til den beslutning at jeg ville sette opp nye stendere i hele skapet. De eksisterende er svært få, og det er for det meste tverrliggere som er underdimensjonerte og lange som utgjør reisverket. I tillegg er dimensjonen forskjellig på alle, så det nytter ikke å isolere og legge plater rett på heller. Derfor har jeg tenkt å felle inn nye stendere for å stive det hele opp, for deretter å isolere og legge på gipsplater. Det siste kommer jeg nok ikke til å gjøre på en stund, derfor var det viktigste nå å få rettet opp veggen. Jeg slo en stender på innsiden av den skjeve stenderen i døråpningen, og saget et par hakk i den eksisterende, stappet litt lim og noen fliser inn i hakkene før jeg presset den nye stenderen inn, skrudde den fast og spikret de to stenderne sammen. Vips, så var veggen rett igjen.

Så gikk jeg igang med å lage midlertidige hyller til utstyret vårt. Jeg lager de slik at de kan kappes til og brukes når skapet er ferdig også. Jeg kappet til to plater på 101,5 x 75 cm i mdf og skrudde et rammeverk under. Det ble solid og vil kunne holde soveposer, telt, turklær og annet fremover til kjøkkenet er ferdig og jeg kan fullføre skapet.

Ellers brukte jeg dagen også på å feste ferdig hyllene på Willias rom, mens Marianne brukte dagen på å vaske, rydde og passe på vår feberhete, snørrete og sutrete lille jente.

Det har vært ustabilt vårvær i det siste, med snø og tøvær omhverandre. Denne helgen er det grått og vått, noe som forsåvidt er greit arbeidsvær, hadde det ikke vært for at jeg ikke er spesielt pigg for tiden, med en forkjølelse som aldri gir seg. Så har da også Willia blitt skikkelig forkjølet og febervarm. Allikevel, mens Marianne passer på vårt snørrete avkom, så leker jeg handyman, om enn noe slapp i kantene. Forrige helg ble det mye jobbing nede i verkstedet, og endelig, denne helgen er det ferdig. Siste innspurten med sortering av skruer var tung, men jeg kom endelig i mål og kunne løpe videre til neste oppgave.

Jeg mannet meg endelig opp og kjørte en tur på Isi avfallsanlegg med den tunge og fulle tilhengeren vår.Noe tidligere har jeg egentlig ikke kunnet gjort det på grunn av blank stålis i oppkjørselen. Lastet med hagavfall kunne jeg heldigvis, om enn noe uglesett, tråkle meg forbi den lange køen inn til avfallssorteringen på Isi. Tungpustet fikk jeg måkt av lasset før jeg hastet hjem igjen.

Willias rom, samt soverommet vårt, fikk forrige helg rullgardiner (uten løst snøre vel og merke). Willia fikk også en fin blomsterlampe fra IKEA over senga. I dag har vi hengt opp bildet hennes og noen fine hyller.

Etter lunsj reiste jeg til Maxbo for å handle noen materialer til det store skapet nede i kjelleren, samt en plate som skal brukes som klatrevegg på Willias rom. Slikt tar tid, og med to store plater på biltaket – en kryssfiner til klatreveggen og en mdf til skaphyllene – gikk det sakte på E18. Heldigvis kunne jeg etter heftig snøsmelting den siste tiden kjøre Opelen ned i gården så jeg slapp å bære så langt. For å kunne kappe til platene så jeg meg nødt til å kjøpe en håndsirkelsag. Den kan komme godt med når kjøkkenet skal modifiseres også. For det er kjøkken vi tegner for tiden. Hele tiden, i alle mulige varianter. Vi har vært hos Invita, HTH, Kvik, IKEA og Elen møbelstudio, men vi har ikke helt bestemt oss ennå for hva slags løsning vi skal ha.

Ellers denne uken har jeg beskåret frukttrærne i hagen. Jeg er ferdig med fem stykker og har tre igjen. Omstendelig, men hyggelig jobb, man kan stå i sine egne tanker eller vagle seg fryktløst oppe i trærne. Man kan også skremme naboen litt, noe som absolutt ikke er å forakte.

Tittelen er ikke tilfeldig. Den er hentet fra Thomas Bernhards oppgjør med Wiens kulturelite, med åndelig snobberi, kvasikunst og østerriksk provinsialitet i boken med samme navn. Her henspiller tittelen på to ting; at familien Wahlstrøm Kaasin forrige helg med stort utbytte tross tidlige kvelder besøkte det tysktalende europas kulturelle hovedstad Wien, samt at grantreet i Åskroken 49 denne helgen endelig falt.

Lørdag, etter at jeg hadde satt opp to lenge etterlengtede 1200 watts panelovner (varmelister fra Adax) i stua og montert et benkeskap fra IKEA, kom min mor og far, samt min bror Terje og hans sønn Even. Min far og bror hjalp meg med å hugge ned grantreet som har fått vokse seg stort på 35 år utenfor huset vårt. Det første vi gjorde var at min far sikret meg opp til toppen av treet slik at jeg kunne fjerne en del flere kvister. Deretter skar jeg for hånd ned den ene av de to toppene, og med hjelp fra et tau med Terje i andre enden så falt toppen fint i bakken. Vi gjentok deretter prosedyren med den andre toppen. Dermed var det bare stammen som sto igjen og vi kunne sage det hele ned i ett stykke. Terje saget med motorsag mens jeg holdt i tauet som sammen med sagskåret skulle passe på at stammen traff der den skulle. Etter kort tid deiset det i bakken til stor lettelse. Dermed var det å kappe det opp i 30 cm lange kubber og kaste resterende av rusk og grener i tilhengeren som ble god og full.

Min far hjalp meg deretter nede i verkstedet med å montere utforinger i døra, samt å liste rundt den. Deretter monterte vi benkeskap og benkeplate (kjøkkenelementer fra IKEA), før vi påbegynte å montere opp et hyllesystem (hyllesystemet Broder fra IKEA). Dette fullførte jeg først på søndag. Da fikk jeg også listet ferdig langs gulvet, montert ferdig hyllene, boret ut til og satt opp lufting fra verkstedet ut i gangen og malt utforingene og listene rundt døra. Tilslutt flyttet jeg inn en del verktøy og malingsspann. En begivenhetsrik helg, og tusen takk nok en gang for all hjelp.

Etter en uke med arbeid og atter arbeid, ja, da snakker jeg om arbeid man får betalt for, og lite annet på-huset-arbeid, som Heidegger kanskje ville sagt, så var det godt med helg og muligheten til å få gjort litt hjemme. Sola stekte fra skyfri himmel både lørdag og søndag, kollenbrølet fra ski-VM var nesten hørbart her nede, og vi hadde våre første kopper med kaffe utenfor på trappa; det som har vært mitt mål når det gjelder eget hjem så langt tilbake jeg kan huske. Endelig er jeg her; endelig er vi her, den lille familien Wahlstrøm Kaasin, med eget hus, egen hage, egen garasje og egen postkasse!

Det ble ryddet i helgen; esker ble flatpakket og buntet fem og fem, og ble, sammen med overflødig møblement, båret ut i garasjen. Bøker ble pakket ut og puttet i bokhyller, klær ble vasket, det ble rengjort. Jeg fikk listet nede i verkstedet, og jeg fikk malt gulvet med to strøk (dog, det andre ble malt på mandag) gulvmaling av typen Trestjerner gulvmaling med fargekoden S4000-N, og jeg fikk kjørt avgårde tre tilhengere med avfall til Isi, hvorav to av dem var hageavfall fra grantreet vi kuttet grenene av forrige helg. Nå ligger de ribbede grenene sammen med veden jeg hentet på Juterudåsen i fjor høst og venter på oppkutting. Det ble faktisk en hel del ved.

Mandagen opprant med en syk Willia, en gryende syk pappa, og hjemmebesøk av feiervesenet. Den hyggelige mannen kunne fortelle oss at om vi skulle sette opp ildsted nede i kjellerstua så skulle vi koble oss på det samme pipeløpet som både parafinfyren og peisen er på fra før. Ellers bør vi sette opp flere optiske brannvarslere, noe vi vet vi skal gjøre, og få sjekket parafinovnen av en fagmann fordi den bråker litt mer enn den bør.

Helgen ble svært effektiv. Vi fikk endelig et par panelovner fra Maxbo av typen Adax 800 watt  til fast montering. Disse ble montert på soverommet vårt og på Willias rom. Marianne fikk ryddet og satt inn ting på Willias rom, samt hengt opp bokstaver på veggen. Vi fikk også hengt opp hyller etc.

Søndag kom min far og mor, og det var tid for å gjøre noen småting nede i verkstedet, som å få på plass og formskjære det siste panelbordet og skjære til utforinger rundt døra. Det endte med at utforingene ble tatt med hjem til Kongsberg for en langsetterskjæring. Vi fikk endelig også hengt opp lamellgardinene i stua, som jeg hentet på Alnabru på fredag. Det var enkelt og ble veldig bra. Så, etter besøk av Ulrik, Helga og Elida, bar det ut og opp i grantreet vårt. Der kappet jeg greiner og fikk ned metervis med skjærereir slik at skjærene ikke får barn før vi kapper treet helt ned. Jeg sikret meg med klatreutstyr som seg hør og bør, men det var allikevel en spennende opplevelse. Allerede nå er det lysere her på gårdsplassen, så det blir bra.